Pram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pram er en fellesbetegnelse for flatbunnede båter beregnet på grunne vann for et stort spektrum av bruksområder fra transport til fiske utformet for de topografiske forholdene og etter de lokale båttradisjonene.

Innhold 1 Prammen 2 Den egentlige prammen 3 Den norske prammen 4 De ulike typene 4.1 De norske prammene 4.2 De danske prammene 4.3 De svenske prammene 4.4 De nederlandske prammene 5 Litteratur

[rediger] Prammen

Ordet pram som på gammelnorsk er prámr, antakelig er et gammelt lånord, det gammelslaviske pramu, som ganske enkelt betyr båt. Det menes avledet av et indogermansk pormo til indogermansk per, som betyr «å sette over». På Vestlandet og i Agderfylkene betyr ordet opprinnelig en ferje om forskjellige typer av flatbunnede båter, pråm eller pram.

[rediger] Den egentlige prammen

Det hevdes at prammen er en videreutvikling fra stokkebåten som var en uthula trestokk. På en del av de stokkebåtene som er funnet og undersøkt, er det en rekke små hull langs øvre delen av hver side. Det betyr at det har vært festet en bordgang oppå hver av sidene slik at stokkebåten ble drektigere, tilspisset i forre enden. Det ble begynnelsen på en utvikling fra den massive stokkbåten til en plattgattet båt uten kjøl.

Den opprinnelige stokkebåten i den endelige utformingen av denne båten hadde minsket til å bli en bunnfjel. Prammen har bare et bunnbord istedenfor kjøl og hadde opprinnelig en stor treplate forut, den ble mindre og mindre på de mer utviklede prammene.

[rediger] Den norske prammen

Den norske prammen er en båt som vanligvis er mellom 7 og 12 fot lang og har ett eller to par årer, men store prammer med både dekk og dyp seilkjøl er kjent fra Norge og andre land. Normalstørrelse på prammen i Skagerrak-området er fra 12-15 fot, men det hadde vært eksempler på 20 fot. Båten har speil (se speil (på båt)) i begge ender. Akterspeilet er størst, mens speilet foran er lite, 20-30 cm i diameter.

Prammen er som alle andre norske robåter klinkbygd (se klinkbygde båter) av bord. Typisk for prammene er at de mangler kjøl; bunnen er derfor like rund som speilene, og der kjølen sitter på andre båter, har prammen et flatt bunnbord. Men det er gjerne spikret på en liten kjølfinne bakerst på bunnbordet, og prammen blir en god seiler dersom den får en dypere kjøl satt på. Prammene er breiest og dypest litt bak midten.

Som en robåt er den lett å ro, og den er fin å sno seg frem med i kronglete farvann, er ikke heller mindre egnet til å ro i grunne og langgrunne farvann. Men den klarer ikke seg godt i motsjø med den butte baugen og hvis man skulle om bord på den i lett tilstand, er det lett å miste balansen. Men disse svakhetene avverget ikke båttypen fra å ble en meget populær robåt for folk på østlige Norge langs kysten og i innenlandet. De er allsidig i bruk og har spredt seg over mesteparten av landet etter hvert kunnskapen om disse ble kjent. De var gjerne brukt som skipsbåt på større skuter og skip. I dag er de nå brukt som motorbåt med påhengsmotor satt på festeplaten som ble montert på akterspeilet.

• I Østfold brukes ordet eike eller eke om pram. Dette har forbindelse bakover til stokkebåten som kunne være en uthula eikestokk. Det er også en egne båttype.
• Holmsbuprammen fra Buskerud er den mest avanserte, mer langstrakt og har et vakkert spring. Den er også den meste populære typen også kjent som «norske pram».
• Rundt Trondheimsfjorden kalles prammen for skjeis.
• På Hitra brukes også navnet kjoks om pram.
• På Sørlandet er prammen til fiskeren Markus i følge forfatteren Gabriel Scott absolutt flatbunnet, med loddrett fribord og kapasitet til to mål ved og en roer. Denne typen har mest til felles med en lekter med avskåret baug og «platt gatt», dvs. flat akterstavn.

[rediger] De ulike typene

Ikke alle flatbunnede båter som er betegnet som pram, tilhørte den egentlige båttypen.

[rediger] De norske prammene

• Holmsbupram
• Arendalspram
• Braatø-pram
• Heddalsvatnspram
• Kragerøpram
• Lågendalspram
• Kjølhalingspram
• Eike
• Va-eka
• Fergeeka
• Kokse
• Trau (båt)
• Flatbotning
• Rundbotning
• Tunejolla
• Åfløy

[rediger] De danske prammene

• Kåg
• Hjertingpram
• Orøpram
• Fladbåd
• Gudenåkåg

[rediger] De svenske prammene

• Flateka
• Innsjöeka

[rediger] De nederlandske prammene

• Vlet

[rediger] Litteratur

• Molaug Svein: Vår gamle kystkultur (Bind 1). Dreyers Forlag A/S 1985.
• Christian Nielsen: Danske bådtyper 2005 ISBN 87-90374-30-4
• Arne R. Hole: Båter og kystfolk 2007 ISBN 978-82-03-23405-7
• A.W: Brøgger og Haakon Shetelig: Vikingeskipene, deres forgjengere og etterfølgere Oslo 1950
• Gøthe Gøthesen: Skagerrakkysten, Norske Båter bind 1 1977 ISBN 82-504-0239-1
• Arne Emil Christensen: Gamle norske trebåter- Bevaring og vedlikehold 1992 ISBN 82-504-1947-2